© 2019 By Rodrigo Freitas. 

Å leve uten rammer

For Bjørn Thorbjørnsen Støren er kunst en måte å forlate hverdagens trivialiteter

 

Det er like etter at man har gått opp alle trappene i den lille bygningen i Lovisenberg, at man innser at leiligheten i fjerde etasje slett ikke bare er en leilighet. Allerede utenfor døren finner man lerreter malt med forskjellige farger og andre som fortsatt venter på deres fargerike fremtid. Samtidig hører man klassisk rockemusikk som spilles innenfra.

 

Slik ser og høres inngangen til Bjørn Thorbjørnsen Størens leilighet ut. Inne blir man møtt av en blanding av ulike lukter – kaffe, fersk oljemaling og sigarettrøyk. Det er på den måten man blir introdusert til atelieret der Bjørn holder på med å skape sin kunst. 

 

– Jeg hadde ikke noe interesse for maling før.

Det var ikke før året 2002 da Støren bodde i et «gudsforlatt sted» at han startet å vise interesse for å lage kunst. I Bjørns ungdomstid studerte han teologi i sju år for å bli prest. Det tok ikke lang tid før den unge presten begynte å legge merke til at noe manglet i livet hans.

 

- Prestejobben er mye ord, naturligvis, sier Støren.

 

Han hadde alltid interesse for å lage ting og fikk glede av å se konkrete resultater mer enn å bruke ord. Derfor bestemte Støren seg for å avslutte sin prestekarriere og finne en annen retning som lot ham realisere seg i det vide og det brede.

 

Etter årene som prest flyttet Støren alene til et isolert sted i Nittedal. Der hadde han behov for å uttrykke seg fritt og finne noe å bruke fritiden sin på. Han dro til nærmeste Maxbo og kjøpte noen plater og farger slik at han kunne eksperimentere med kunst.

– Jeg ble rett og slett hekta.

Kunstprosessen

Det er prosessen som gjør det mulig for Støren å forlate virkeligheten og gå sakte inn i sin «kunstboble». Den kommer i gang med å velge passende hurtig musikk, skjenke vin i kruset sitt og nyte en sigarett på balkongen. Støren må først lukke seg ut av verden og tømme hjernen slik at han kan male det han føler i øyeblikket.

 

Etter at Støren har sluppet opp for tanker, kan han endelig begynne å eksperimentere med farger, former og utstyr. Eksperimenteringsfasen er avgjørende, for den bestemmer hvordan maleriet kommer til å se ut til slutt.

 

– Jeg har aldri en hel plan med bildene. De blir alltid annerledes.

 

Stedet hvor Støren maler har dessuten noe å si når det gjelder hvordan maleriene blir:

 

– Jeg er nødt til å ha atelieret mitt hjemme, der jeg bor, fordi jeg ofte våkner midt på natta eller om morgenen og vil fortsette med en gang.

 

I tillegg, må det være et rom som Støren kjenner igjen og føler seg trygg i. På atelieret finner man familiebilder hendte på veggene, en fargerik seng delvisdekket av puter og planter på balkongen.

 

– Malingen er et fristed

Å lage kunst er ikke bare et arbeid for Støren, det er også en nødvendighet. Ifølge Støren er tiden han bruker på å male en slags meditasjon eller avkobling fra virkeligheten, noe han betrakter som vesentlig i tiden vi lever i.

 

– Mye av livet er trivialiteter, regler og begrensninger, forteller Støren.

 

Derfor forsøker han å male motiver som ser store og ubegrenset ut.

 

I tillegg vil Støren lage kunst som skaper gode assosiasjoner og får folk til å føle seg bra. I fremtiden vil han også ha sitt eget malekurs der han kan dele ferdighetene og malegleden sin med andre, samt hjelpe dem til å finne sitt eget fristed.